Kort svar: Det finnes ingen store kliniske studier på mennesker som har dokumentert verken effekt eller sikkerhet for BPC-157. Det meste av kunnskapen kommer fra celle- og dyrestudier, og der handler funnene om vevsreparasjon, mage og tarm og cellebeskyttende signalveier. Hvilke bivirkninger BPC-157 kan ha hos mennesker, er derfor ikke kartlagt.
Søk på BPC 157 bivirkninger, og du får fort to typer svar: entusiastiske forumhistorier og bastante advarsler. Begge går ofte lenger enn forskningen gir grunnlag for. Denne artikkelen holder seg til det litteraturen faktisk sier, og forklarer hvordan du kan lese påstander om peptidet med et kritisk blikk.
BPC-157 (Body Protection Compound 157) er et syntetisk pentadekapeptid, en kjede på 15 aminosyrer. Sekvensen tilsvarer en del av et protein som først ble funnet i menneskelig magesaft. Peptidet ble først beskrevet av en kroatisk forskergruppe ledet av Predrag Sikirić, og gruppen har publisert mye om cellebeskyttende og organbeskyttende egenskaper i dyremodeller.
BPC-157 er blant de mest studerte forskningspeptidene. Grunnen er først og fremst mengden preklinisk litteratur, ikke mengden kliniske data.
Preklinisk forskning er studier som gjøres før et stoff eventuelt testes på mennesker. Det omfatter to hovedtyper:
Slike studier er nødvendige for å forstå mekanismer, men de sier lite om hvordan et stoff virker eller tåles hos mennesker. Doser, opptak og nedbrytning kan være helt annerledes, og mange stoffer som virker lovende i dyr, holder ikke i senere studier. Når oversiktsartikler om BPC-157 understreker at data fra mennesker er svært begrenset, er det dette de mener.
Den prekliniske litteraturen samler seg om tre områder.
Den største delen av forskningen ser på reparasjonsprosesser i muskel- og skjelettvev hos dyr. Et eksempel er en cellestudie som rapporterte at BPC-157 økte uttrykket av veksthormonreseptoren i fibroblaster fra sener.
I tråd med opprinnelsen i magesaft undersøker flere studier hvordan peptidet påvirker tarmslimhinnens integritet i dyremodeller.
Laboratoriearbeid ser på celleoverlevelse og signalveier knyttet til nydannelse av blodårer, blant annet via reseptoren VEGFR2.
Felles for alle tre er at funnene kommer fra modeller. De forteller hvilke biologiske prosesser forskerne interesserer seg for, ikke hva som skjer i et menneske.
Svaret er kort: lite. Ingen myndighet har vurdert BPC-157 som legemiddel, og ingen store kliniske studier har undersøkt sikkerheten. Uten slike studier finnes det ikke noe systematisk grunnlag for å si hvilke bivirkninger som kan forekomme, hvor vanlige de er, eller hvem som er mest utsatt.
Det betyr ikke at stoffet er bevist trygt, og heller ikke at det er bevist farlig. Det betyr at spørsmålet ikke er besvart. En oversiktsartikkel om BPC-157 og muskel- og skjelettvev bærer den talende tittelen «Regeneration or Risk?», og spørsmålstegnet sier mye om hvor forskningen står.
Lister over «vanlige bivirkninger» som sirkulerer på nett, bygger derfor på enkeltrapporter og antakelser, ikke på kontrollerte studier. De bør leses deretter.
BPC-157 er ikke godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA), det amerikanske FDA eller noen tilsvarende myndighet til bruk på mennesker. For å få en slik godkjenning kreves omfattende kliniske studier som dokumenterer både effekt og sikkerhet. Slike studier finnes ikke for BPC-157.
Verdens antidopingbyrå (WADA) satte i 2022 BPC-157 på listen over forbudte stoffer. Det er relevant for alle som arbeider med forskning i eller nær idrett.
Møter du en påstand om effekt eller bivirkninger, kan fire spørsmål hjelpe:
Er svaret på det første spørsmålet «dyrestudie», bør konklusjonen alltid være forsiktig.
Langt på vei, ja. TB-500 er et syntetisk peptid basert på en aktiv del av proteinet thymosin beta-4, og det studeres ofte sammen med BPC-157. Også her består litteraturen mest av celle- og dyrestudier, data fra mennesker er begrenset, og peptidet står på dopinglisten til WADA. De to knyttes likevel til ulike mekanismer: BPC-157 til cellebeskyttelse og vevsmodeller, TB-500 til aktinbinding og cellemigrasjon. Forskjellene går vi gjennom i BPC-157 eller TB-500.
For laboratoriet er BPC-157 et forskningsstoff med en stor preklinisk litteratur og mange åpne spørsmål. Det gjør god dokumentasjon av materialet desto viktigere. Skal resultater kunne sammenlignes med litteraturen, må renhet og identitet være kjent.
Hos PureChems finnes BPC-157 som frysetørket pulver, 10 mg per hetteglass, og som kapsler med 500 mcg, 60 per boks. Peptidet er det samme i begge formene. Hver batch testes med HPLC og massespektrometri hos et uavhengig laboratorium, renheten er minst 99 %, og analysesertifikatet følger batchen. Forskjellen på formene står i Kjøpe BPC-157 i Norge: kapsler eller pulver.
Frysetørket peptid oppbevares kjølig, tørt og mørkt, og oppløst peptid står i kjøleskap. Se Slik oppbevarer du peptider for detaljer.
Det vet vi ikke. Ingen store kliniske studier har undersøkt sikkerheten hos mennesker, så bivirkningsprofilen er ikke kartlagt.
Hovedsakelig cellestudier og dyrestudier. Publiserte data fra kliniske studier på mennesker er svært begrenset.
Studiene handler mest om reparasjon av sener, leddbånd, muskler og ben, tarmslimhinnen og cellebeskyttende signalveier. Funnene kan ikke overføres direkte til mennesker.
Nei. Det er ikke godkjent av EMA, FDA eller andre legemiddelmyndigheter.
Ja. WADA førte BPC-157 opp på listen over forbudte stoffer i 2022.
Peptidet er det samme i begge formene, og ingen av formene er undersøkt i store kliniske studier. Bivirkningsprofilen er derfor ukjent uansett form.
Begynn med Hva er peptider?, som forklarer grunnbegrepene.
Fordi peptidet er mye omtalt, mens kontrollerte studier på mennesker mangler. Når forskningen ikke gir klare svar, fylles hullet ofte med enkelthistorier. Sjekk alltid hvilken type studie en påstand bygger på.
Kun til forskningsbruk. Ikke til konsum av mennesker eller dyr.
GHK-Cu er et kobberbindende tripeptid med en stor preklinisk litteratur om bindevev og genuttrykk. Her er det du bør vite før du kjøper GHK-Cu til forskning: kjemi, forskningsområder, oppbevaring, dokumentasjon og GLOW-blandingen.
Les artikkelen
Glutation er et naturlig tripeptid og en av cellens viktigste antioksidanter. Her forklarer vi hva du får når du kjøper glutation som forskningsløsning, hva litteraturen handler om og hvordan løsningen oppbevares.
Les artikkelen
Å rekonstituere peptider betyr å løse et frysetørket pulver opp igjen til en løsning med kjent konsentrasjon. Her er forskjellen på bakteriostatisk vann og eddiksyre 0,6 %, og en steg-for-steg-gjennomgang av god laboratoriepraksis.
Les artikkelen